Thursday, November 29, 2007

Yrkesmassa i Husneshallen

Onsdag 28.november va da utdanningsmessa i Husneshallen. Lundeneset hadde så klart stand. Ingen yrkesmessa uten Lundenesetstand!
Eg, Thomas og Leon dro frå skulen tidlig, tidlig på onsdag, og reklamerte for skulen frå klokko 09.00 te 14.00. Ska eg vera ærlig så syns eg me jor ein go jobb. Mange som va interiserte.
Så fekk eg jo treffa igjen masse kjentfolk, og da e som alltid kjekt.

Sjølvaste The Amps spelte!
Et prakteksemplar på dyktige studenter!

Thursday, November 15, 2007

Høstbilder

Da e i grunn mykje fint å ta bilder av om høsten.

Wednesday, November 14, 2007

Bare tyt

Eg har komme fram te da at når eg e trøtt, då tyte eg! Eller, når eg tyte så e eg som oftast trøtt. Da går vel i grunn kanskje for da samma.
Men eg tyte vertfall, om heilt uvensentlige saker og ting. Og eg kan holda på lenge. Stakkars dei så må høra på meg seie no bare eg. Ein ting som e litt dumt e kanskje at eg blir sittanes så lenge oppe. For lysten te å legga seg e i grunn ganske så ikkje-eksisterande når eg tyte som verst. Og vertfall i detta tilfellet så e detta dumt. For i måro skal eg nemlig tidlig opp for å vaska huset og ta bilder av gravemaskiner!

Snø liksom

På fredag kom da snø, nåke eg i grunn syntes va kjempestas. Snø så tidlig i november liksom, konge! Så eg og Regine bestemte oss for å gå te Kiwi i snøveret. For å sei da sånn, eg trur me hadde litt for høge forventninga te turen. Lite visste me at me skulle komma tebake te neset, 2 tima seinare, iskalde, våte og me snø både her og der. Konklusjonen blei at me aldri meir ska gå te Kiwi i snøstorm, me ska kjøpa bil og kjøra. Ei rød bobla faktisk!

Detta bilde tok eg for å ha et bevis på at da faktisk hadde snødd den dagen, då eg ikkje trudde da sku komma meir snø. Så feil kan ein ta.
For meir snø kom da. Masse snø, masse meir enn detta. Masse snø te å vera i november riktig nok.



Da e ein ting eg ikkje forstår. Koffor kan ikkje butikkane bestemma seg for om da e vinter ( eller, jul blir vel egentlig meir passande) eller sommar. Eg meine, når du finne jordbær, eg gjentar jordbær og julamelk, pepperkake, julamarsipan, julabrus osv i butikken på samma tid, då e nåke gale. Jordbær ska selgast om sommaren, julaprodukt ska selgast i julo. Bastabom!


Thursday, November 8, 2007

Når tårnet faller ned

Du var så førnøyd med deg selv der du gikk muntert på fortauet en vakker solskinnsdag. Det føltes som om hele verden smilte til deg. Ingenting kunne knekke deg nå. Du var på vei til lekebutikken. I lommen lå de 200 kronene du hadde klart å spart opp. Du var så stolt. Hardt og lenge hadde du jobbet for de pengene, og endelig var dagen kommet. Foran deg kunne du se lekebutikken som stadig ble større for hvert skritt du tok. Da du stod der ved inngangen kriblet det i hele kroppen, og du kjente et stort smil bre seg utover ansiktet ditt. Sakte opnet du døren og gikk innover i butikken, du visste akkurat hvor du skulle. Ofte hadde du gått der og beundret alt som stod i hyllene, men en ting hadde skilt seg ut. En helt spesiell ting. En stor ekse full av byggeklosser til 200 kroner. Du kom fram til innerste hylle i butikken der eksen stod. Men skjelvende hender tok du tak og løften den forsiktig ut av hyllen og begynte forsiktig å gå mot kassen. Stolt som en hane gikk du der mellom hyllene som var fyllt til randen av leketøy i alle størrelser og fassonger. Men du brydde deg ikke om de andre lekene, du hadde funnet det du var ute etter. Du betalte til den blide damen i kassen og fikk en pose til å ha esken oppi. Med det største gliset i hele byen sprang du lett og ledig hjemover.


Da du kom hjem, dro du forsiktig esken ut av posen. Med varsomme hender opnet du eksen og tok byggeklossene ut. Hver dag lekte du med byggeklossene. Du lagde høye tårn, som rakk nesten til taket. Tårnene du bygde stod så stødig og fint. De raste ikke sammen om du ikke la en klosse perfekt.


En dag blei tårnet plutselig ustødig, men det hold seg oppe. Du bestemte deg for å bygge litt lavere tårn, så det ikke skulle være fare for at det skulle dette ned. Du ville jo ikkje ødlegge klossene dine. De var det kjæreste du hadde. Da du bygde tårnet lavere stod det stødt igjen, og etter en stund bestemte du deg en dag for å bygge det ekstra høyt. Høyere enn du noen gang hadde bygd det før. Helt opp til taket. Forsiktig begynte du. La en og en kloss oppå hverandre. Tårnet vokste seg høyere for hvr kloss du la på. Stadig mer utsatt for fare. Da du la den siste klossen på tårnet, var det så høyt at du måtte stå på en stol. Fra gulvet til taket gikk det. Du var så stolt over det du hadde fått til, stod og frydet deg nede på gulvet mens du så oppover tårnet med beundring i øynene. I lykkerusen hoppet og danset du. Midt i en pirruett slo du foten borti nedre del av tårnet. Du stanset brått opp. Tårnet sto og sveive noen sekunder, som virket som timer, før det med et brak gikk i bakken. Med seg tok det all glede og håp.


Du står igjen alene. Innvendig føler du deg tom. Glede er noe ukjent. Tårnet gikk i bakken, og tok deg med seg.



Bare litt tidsfordriv ein kveld. Comments?

Tuesday, November 6, 2007

Abels matematikkskonkurranse!

Torsdag 1. november va da Abelkonkurranse på gong. Detta e konkurransen for dei me dei skarpaste av dei skarpaste hjernene. Og då va da jo sjølvsagt at eg skulle vera med! Hahahahaha!
Ska ærlig innrømma at da e ikkje den prøven eg har tatt mest seriøst i mitt liv...
Men for all del, eg e STOLT øve resultatet!

Wednesday, October 31, 2007

Your life, your decisions!

Life is not allways as easy as we would like it to be. Sometimes it can seem so dark that you do not see any solutions on your problems, and all you want to do is just give up. But things allways get better after some time, at least they have done so far for me. I guess that tough times is just a part of life, we can not aviod them. What I think is important, is to learn how to handle them the best way and learn from them. Of course you should listen to advice and let other people have influence in you. But in the end it is your decision. It is your life, and you have to decide how you want to live it. You have the final word.


These things are important to remember in life. Because you can not let other people live your life. If you do, you will ending up not knowing how you really are, and then it would be much harder when you have to make hard decisions in your life. And I promise you, there will be hard decisions for you to make. If you do not know yourself, you will not know what is the right thing to do for you. I think that hard decisions and tough times is a good opportunity to get to know yourself better. You really have to go deep down in your minds to think out what you whan to do, and that is why it is so important that you do not let anyone else control your life.


I will take ''Forrest Gump'' as an example. If you have seen the film, you know that Forrest experiences a lot during his life, and you also know that he was not like everyone else, his IQ was a bit lower than normal. I will pick out some examples. In the beginning of the film you see how hard it is for him to be allowed to go to the public school, and how he gets bullied by his classmates, because he is not like them. We also see him going to the Vietnam war were he in one scene runs back into a area that is getting bombed, to save his friends. Forrest's best friend Bubba got killed in that attack, something that was really hard for him. But what Forrest did for Bubba after he died, I think is admirable. Bubba had a wish that he and Forrest would be partners on his shrimpboat. So after Forrest left Vietnam and got world champion in pin pong, he started in the shrimpingline and became a millionare. In the end he get a child with his childhoodfriend Jenny and they marry before she dies.


Eaven though Forrest was not aware of all the decisions me made, because he did have a low IQ, he still managed to experience and obtain so much in his life! I really love Forrest for his courage and the way he never gives up. He is so full of love. I really think that he is a great idol, and that we should learn from him. He never gave up, and had faith in not only himself, but also everyone around him. Something that is important. Never forget to have fatih in others, you learn from that too.


A famous quotation from the film ''Forrest Gump'', that I really like is a line Forrest's mum told him. ''Life is like a box of chocolate, you never know what you'll get.''


This quotation is so good because it is so true. You do really never know what to get. You do not know exactly what you will experience tomorrow, next week or next year.You might have a clue, but you can never be sure. That is what makes life so exciting, and maybe sometimes frightening too. But if you are prepared for unexpected things to happen, they may be easier to handle. Of course you can not be prepared for everything to happen, but still you do not have to give up. Live every day, and grow on your experiences!


I will take another example, this time from the Disney film ''The Lion King'' which you probably know. In this film we meet Simba who is son of the king, Mufasa. Simba's uncle Scar is jealous at Mufasa and kills him. Scar tells Simba that it is his fault that Mufasa is dead, and Simba runs away. When Scar goes back to the other lions he tell them that Simba and Mufasa is dead, and he become king. When Simba, may years later come back he sees that his old home, that used to be a beautiful and fertile place, has now become a dark place with nothing left to eat. Simba decides to figth against Scar and win the throne back.


In the film Simba have to make a decision whether he should go back to his old home or not. He have lived so long without the others lions, and it only reminds him of his fathers death, which he thinks he is his fault. After all he decides to go back, when he sees how miserable everything have become.


The story have an happy ending. In real life you can not guarantee that. But we have to take chances in our lifes, or else we wont come far. In some situations, for example education, it is not easy to decide what you want to do. Ask yourself what you want to do and take a chance! If you fail, you can try again. You must not give up if you fail a few times. No one will go through life without failing. It is a part of human life. That is important to remember.


The two examples ''Forrest Gump'' and ''The Lion King'' are two very different stories. But at the same time they have a lot in common. In both stories we follow the principal character through their lifes, and we got to see problems they meet on their and how they choose to handle them. It is important to remember that life does not allways lead us in the directions that we want it to do. Life is like a rollercoaster, it goes up and then it goes down. And eaven though it might seem hopeless, do not give up. Learn from your follow beings and grow on it, but do not forget to think of others. To take care about others gives you as much as love as the love you get from them.


Take control in your own life, do not let anyone take decisions for you, but do not be too proud to let people help you on the way. Learn something new everyday. It is your life and you only have one chance to live it, so do it now!


Engelsk tentamen 07

Sunday, October 28, 2007

Da e ikkje jul i oktober!

I går va eg på europris og da førsta som møtte meg va synet av store sjokoladenissar. Lengre inn i butikken såg eg båe julelys, juleserviettar og diverse julepynt. Men e da jul då? E me ikkje bare i oktober? Joda, men da ser ut te at julo vare te påske og bynne i oktober, eller tidligare for den del. Kakemenn har dei på Coop året rondt, og eg må innrømma at når eg ser butikkane blir fylt opp me nisser og engler tidlig i oktober så får eg litt vondt i hjerta. Julapynt høre julo te, og julo bynne i desmeber, tidligast! Bastabom!

Og i annledning 'julastvningo' så har eg skreve ei lito ønskelista. Må jo ha da og.^^
Til jul ønske eg meg ( trenge ikkje absolutt vera te jul, for all del, eg tar imot any time^^) :
-ny farge på veggane på 203
-parkett på golvet
-et stort og mjukt teppe
-fleire hyller
-speilreflekskamera
-photoshop
-lilla converse
-scrapbook

Sunday, October 21, 2007

Skulebryllup - Pompel&Pilt!

Lørdag 20. oktober arrangerte russen skulebryllup her på Lundeneset, nåke som va superkjekt. Eg har heller aldri vore i bryllup, så detta ve heilt nytt for meg. Og eg må innrømma at lysten te å gifta seg auka.
For dei som ikkje veit ka et skulebryllup e, så kan eg sei så mykje som at 2 eleva "gifte" seg og resten av elevane som vil vera med som gjester i bryllupet får tildelt ei rolla. Da kan vera alt frå julatre til Michael Jackson.
Eg og Regine skulle vera Pompel og Pilt! Va litt vanskelig me kostyme og sånt, og kan ikkje akkurat sei at me ligna så mykje, men da va no løye for da. Sexyaste øyenbryno eg har sett i heila mitt liv vertfall.

Oh, we look so hot!

N-O-R-M-A-L-T


Eg va så absolutt ikkje i kamera humør den kvelden, så tok ingen bilder. Men da blir nok lagt uten mange på www.lvs.no ettekvart.

Sunday, October 14, 2007

Back to school!

Då va eg tilbake på Lundeneset og høstferien e så godt som øve.
Da va så sinnsjukt kjekt å komma tilbake ette øve ei veka heima. Trur aldri eg har gleda meg så mykje til at ein ferie ska bli ferdig. Heima bra, men Lundeneset best!

Ellers så har eg hatt ein superbra ferie som stort sett har bestått av soving, data, venner, tur, innebandy, fotografering, sprenging, gravemaskiner og å venta på bussar. Må innrømma at eg har kjeda meg ein del og, men sånn e da når alle andre e på skulen. Nåke eg e litt skuffa øve e at eg bare fekk lærekjørt ein einaste gong på den tio eg va heima. Buhu, eg komme aldri te å få lappen.

No glede eg meg masse te skulebryllup te helgo og Oslotur neste veka. Can't wait!!

Saturday, October 6, 2007

Musikk

Arh, musikk e seriøst herligt!
Eg kunne gått rondt med headset 24/7.
Her e nåken gobita.

Robbie Robertson- Shine Your Light
Eva Cassidy- True Colours
Eva Cassidy- Over the Rainbow
Vanessa Carlton- Ordinary Day
Michael W. Smith- This is Your Time
Michael W. Smith- Open the Eyes of My Heart
Micheal W. Smith- Shout to the Lord
Rascal Flatts- What Hurts the Most
Minor Majority- Keep Coming Around
The Hives- Walk Idiot Walk
Susanne Sundfør- Gravity
Superfamily- The Radio
Kate Nash- Foundations

Oh, lenge leve Koss PortaPro!

Besøk!

I dag fekk eg besøk. Først kom Steffen, så kom Preben, og te slutt kom Silje.
Preben va den einaste som kom seg opp på rommet mitt uten hjelp. Applaus for han!
Som vanlig skjer da utrulig mykje her i /Troåsen/. Og så klart va alle skeptiske te smoothien min. Me fant ut at da mest fornuftiga å gjer va å gå ut i den oppgravde hagen vår og ta bilder.
Kamera mitt har ein dårlig dag i dag, og derfor blei 90% av bildene uklare. Teit! Men nåken blei jo litt bra då.
Etterpå jekk me heile veien ned te Sunde Oppvekstsenter. Der Silje blei lettare skremt av eit spøkelse inne på lærarrommet! Superfun altså.

pssst!; bildene blir pittelitt mindre uklare viss du trykke på dei.

Home sweet home!

Då e da omsider høstferie. Eg glede meg te ei rolig veka heima.
Så longt har da vore herligt. Eg har sove masse, og ikkje gjort nåke som helst fornuftig.
Nett sånn så da ska vera.

Å komma seg heim på torsdag va ikkje bare enkelt.
Eg trur seriøst eg må ta et kurs i å lesa bussrute. Eg klarte nemmelig atter ein gong å sjå feil i ruto.
Ikkje sjå på fredagsrute når du ska reisa på ein torsdag!
Heldigvis for meg så jekk da no ein buss då, men den gjekk ikkje te Skånevik sånn som eg hadde trudd. Den gjekk te Odda den. Og eg bare seie da, Odda e ikkje ein fin plass.
Men etter litt frebrislk blaing i bussruto så såg eg, te mine store lettelse, at da gjekk buss frå Odda og heim. Og takk for da!
Så etter ein go del timer på buss, kom eg meg omsider heim. Trur aldri da har vore så herligt å komma heim som då.

Heima va heila hagen gravd opp. Gravemaskin, sprenging, og trafikken inn den lille veien vår har aldri vore så stor som no. I går fekk eg ikkje ein gong fred til å ta bilder i veien uten å bli kjørt ned. Total byggeplass!

Thursday, October 4, 2007

Braaaaann!?

Du ligge i sengo, langt, langt inne i drømmeland. Ka e da værsta som kan skje?

I dag gjekk brannalarmen, og eg må ærlig innrømma at da e den værste lyden eg nåken sinne har hørt. Å vokna klokko 06.40 av ein brannalarm som henge 2 meter frå håvet ditt, e virkelig ikkje den beste starten du kan få på dagen. Og når du attpåte har fått minimalt med søvn, så gjer da ikkje saken så mykje bedre.
For å sei da sånn, eg e trøtt.
Men sio me fekk fri den siste naturfagtimen, så blei detta ein go dag likavell. !

Wednesday, October 3, 2007

Liknar du ein kjendis?

I følge myheritage.com ligne eg visstnok bl.a. på Thora Birch( Tora jo!), ei nonna, Joaquin Phoenix. Jamie Lynn Spears og Mandy Moore!
Haha!
Seriøst morsomt!







Thora og Tora
Ser du likheten?

Skule, skule...lei?

Eg har engelsk. Egentlig e da ganske kjekt, for da sista eg jer e å lesa engelsk.
Me har framføring, derfor.
Eg e nest sist på klasselisto, og da e derfor lenge te da e min tur. Chill!
Eg har ein skikkelig skummel stol i dag. Eg har holdt på å velta opptil fleire gonga.
Men no har eg oppdaga koffor den e så ustabil. Da mangle nemmelig et hjul!
Eg trur seriøst da feile alle stolane i detta rommet nåke.
Enten e dei hjulløse, eller så e dei rygglause. Nåke e da alltid.
Men for all del, dei e bedre enn tre-og plaststola.

Matteprøven e øvestått, og snart e engelskframføringo da og. Og takk for da!
Då e da så godt som ferie, nåke eg virkelig ser fram te.
Eg fortjene ei veka fri no syns eg. Virkelig. Eg trenge da.
Eg ska sova som om eg aldri har sove før, og på ingen måte stressa.
Bare 1 dag igjen no!

Monday, October 1, 2007

Silje

SiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSilje
SiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSilje
SiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSilje
SiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSilje
SiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSiljeSilje
Silje!


Eg e gla i deg!! (:

Sunday, September 30, 2007

Nyglar, where are you?

Eg har då klart kunststykket å mista nøklane mine. Applaus for meg.
Eg håpe eg bare har glømt dei enn lur plass, og at dei snarats dukke opp igjen.
Innerst inne trur eg ikkje da, men da e lov å håpa!

Så no sitte eg her då, på gongen. Døro e låso. Komme eg inn? Nei.

Thursday, September 27, 2007

Photoshop? Ja, takk!!

Da va ein dag då Tora ikkje hadde lekser, så ho tenkte at ho kunne vera litt sosial. Men så kom ho på at hennas kjære nabo, og secret love, Regine hadde photoshop. Siden Tora hadde vore uten photoshop i lengre tider og følte et enormt savn, kunne ho ikkje dy seg, og måtte låna Regine's pc. Da heila resulterte i at Tora blei sittane på rommet heile dagen, frå middag te kvelds, dypt konsentrert om photoshop. Da va den sosiale dagen. Men ho hadde da no kjekt då, tross alt. (:



Wednesday, September 26, 2007

Ei reise mot det ukjente

Ei Reise Mot Det Ukjente

Den kjølige vinden stryk ho varsamt på dei mjuke kinna. Dei blå auga glitrar i sollyset. Ho står og ser ut over det turkise havet. Vinden lagar små bølger som skvulpar inn på den kvite stranda. Det er eit vakkert syn, harmonisk. Sola står aleine på den klare, blå himmelen som ein mektig majestet, ser alt og alle. Jenta plar stå slik lenge og bare sjå ut over det uendelege havet. Ho kjenner seg fri her ute, langt frå folk. Ingen bekymringar, ein beroligande stillheit. Her kan ho stå aleine og tenkje, reflektere og klarne opp i dei mørke, vonde tankane som ofte plagar ho.


I dag er ein grå dag. Ein tung dag. Dei vonde tankane har samla seg opp igjen. Dei svirrar som ei mørk sky av oske, som veks seg større for kvart sekund som går. Jenta kjenner seg liten, redd og aleine. Stillheiten her ved havet som ellers plar kjenst så trygg og berolgandes, kjennes dyster og tom. Ho kjenner seg meir aleine no enn nokon gong før. Hovudet verkar. Det kjennes så tungt. Ho let at auga, set seg sakte ned på ein stein. Den er varm, oppheta av sola. Sakte legg ho hovudet ned i hendene. Stenger verden ute, forsvinn inn i tankane.


Det heile starta då ho var 7 år. Den gong hadde ho vore ei glad lita jente utan bekymringar i livet. Alt hadde vore så lett på den tida. Ho budde i det finaste huset, med den største hagen i heile byen. I den hagen leikte ho kvar dag med vennene sine.
Ho hadde mange venner på den tida. Dei pleide å leika gjømsel. Jenta visste om alle dei beste gjømmeplassane, og vann alltid. Ho elska det. I huset budde ho samen med far og mor si. Ho var einaste barn og vart behandla som ei prinsesse. Dei var ein lykkelig familie, inntill ein dag.


Det var ein laurdagskveld, jenta hadde fått lov til å vere ekstra lenge oppe for å få sjå en film som gjekk på tv. Då ho la seg, sovna ho med ein gong. Same kvelden hadde faren vore ute på byen. Då han kom heim, hadde han vore ganske berusa. Jenta vokna då ho kjente pusten hans mot ansiktet hennar. Den lukta sterkt av alkohol. Før ho fekk gjort noko som helst, hadde han putta ein sokk i munnen hennar, før han starta å kle av ho. Ho kjente hendene hans over alt på den vetle kroppen hennar. Han var grådig og hardhendt. Dei hjelpeslause skrika vart stoppa av sokken. Då han jekk var ho redd. Ho skjønte ikkje heilt kva som hadde skjedd, ho var så lita.


Med jevne mellomrom kom faren inn til ho om kveldane. Han gjekk stadig lengre og hardare fram. Slik holdt han på til jenta var 15 år, då han og mora skilte lag.


Etter fleire år med misshandlig vart jenta meir og meir innelukka. Ho stolte ikkje lenger på nokon, og mista sakte men sikkert alle dei vennene ho ein gong hadde leikt gjømsel med heime i hagen. Ho kjende seg tom og utan livskraft. Faren hadde flytta ut. Langt vekk. Likevel var ho redd ho skulle treffe på han kvar gong ho gjekk ute på gata. Ofte såg ho menn som ligna faren. Ho fekk frysningar nedover ryggen, svetta
prøvde gjemma seg i folkemenga. Kvar dag følte ho seg utrygg, aleine. Kva hadde ho
egentlig i denne verda å gjere? Ho vart stadig meir sky. Stolte ikkje på nokon. I denne tida gjekk ho ofte ut til havet for å klarne tankane. Den friske lufta og saltlukta frå havet gjorde godt for henne. Ho følte seg alltid betre når ho hadde vore der.


Med åra fekk ho seg ein kjærast. Frykten for menn var der framleis, men det var noko med denne guten som fekk ho til å kjenne seg trygg. Han var ikkje som andre gutar ho hadde møtt, eller som faren. Han var snill, brydde seg om ho. Han fekk ho til å le. Ho kjende seg trygg i hans armar. Han ville aldri finna på å pressa ho til noko, gjere noko ho ikkje ville.


Ein kveld hadde dei vore på kino. Ho hadde blitt med han heim til leiligheiten hans. Alt hadde vore så perfekt. Dei låg sammen på sofaen og koste seg med kvar sitt glas vin. Leppene deira møttes i lidenskapelige kyss. Han hadde vinglaset på bordet og førte handa sakte under genseren til jenta. Jenta prøvde vri seg vekk, men guten vart stadig meir ivrig. Ho prøvde skubbe han av seg. Bildene av faren dukka opp i hovudet hennar. Bilder av ein far som hadde tatt livsgleda frå ho. Guten hadde drege av ho buksa. Ho kjende seg livlaus, mista all kraft til å gjere motstand. Det var som om ho stupte inn i gamle minner. Vonde minner.


Guten var ferdig. Han hadde gjort sitt. Låg over ho, naken, sovande. Ho skubba han av seg. Drog på seg buksa, sprang ut i natta. Den kjølige lufta slo imot ho. Jenta
sprang. Sprang alt ho makta, bort frå han. Han var ikkje den den gode, snill guten ho hadde forelska seg i. Eit monster var han. Eit uhyre. Hjarta dunka, pulsen steig. Ho lukka auga, kobla ut alle tankar, lot berre beina gå. Dei førte ho mot havet. Det var begynt å lysna då ho kom fram. Den utsletne kroppen falt mot bakken. Tom for kreftar, sloknar.


Ho vaknar av sollyset som treff auga hennar. Det er kjølig vind. Jenta reiser seg forsikitg opp på dei spinkle beina. Den kjølige vinden stryk henne varsamt på dei mjuke kinna. Dei blå auga glitrar i sollyset.


Ho ser opp. Ei tåre renn nedover kinnet. Den tørkar inn i huda. Jenta løftar forsiktig hovudet opp mot sola, blir blenda. Enda ei tåre renn frå augekroken. Den treff steinen ho sit på. Sola tørkar raskt den lille våte flekken. Brått forsvinn alle tankane. Den mørke oskeskya løsnar opp, forsvinn. Det er ingenting igjen. Tomt. Jenta kjenner seg letta. Ho er klar. Ho reiser seg opp, ser utover havet. Utsikta er mykje finare oppe frå klippene tykkjer ho. Sakte går ho mot stupet. Ho er roleg, pulsen er låg. Jenta stoppar. Ho er framme no. Med eit smil tar ho det siste steget. Steget utfor stupet, mot havgapet. Første steg på reisa mot det ukjente. Døden.



Ikkje skyt meg p.g.a. skrivefeil. Eg veit de e der.

Comments? (a)

Wednesday, September 19, 2007

Secret Love<3

Tora&Regine = Secret Love<3 style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="http://4.bp.blogspot.com/_FTY-xQ_tPNM/RvGB3D58THI/AAAAAAAAAMo/OqWvpqXEqDo/s320/Bilde+175.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5112009834983345266" border="0">


Kom du Regine? :)



ps. there's also a secret triangle :O
hysj, hysj!

Tuesday, September 18, 2007

R.I.P. mi kjære hårbøyla

I dag va dagen då mi ei veka gamle hårbøyla skulle dø.
Den vil for alltid vera savna. :'(

r.i.p.



Detta e 3. hårbøylo eg knekke. Dumme glitter som har elendig kvalitet på hårbøylene sine!!!

Brownie Cookies på 1,2,3!

Tora og Kari kjeda seg felt ein søndag på Lundeneset, så dei bestemte seg for å laga brownie cookies!

Et alternativ te vanlig brownies?

Step by step!x)

Du trenge 1pk brownie cookies, 1 egg, 2 ss smelta smør, ein bolle og nåke å røra med.

Bland egg og smør i ein bolle.

Så helle du påsens innhold oppi bollo, og blande godt sammen.

Så blande du sammen te deigen ser ca. sånn ut. Godt mulig du må bruka nevane litt og.

Bruk to t-skeier til å fordele deigen på et steikebrett.


Sånn skal kjeksene sjå ut før du putte dei i ovnen på 175 grade, ca. midt i ovnen. Men da funke heilt fint å setta dei nederst og...

Så e da bare å venta i 10 min te kjeksene ser ca sånn ut.


Legg kjeksene på et fat, og vel bekomme! :D

Konklusjon:
Brownie cookies e godt, men brownies e best!