Sjølvaste The Amps spelte!
Et prakteksemplar på dyktige studenter!
Detta bilde tok eg for å ha et bevis på at da faktisk hadde snødd den dagen, då eg ikkje trudde da sku komma meir snø. Så feil kan ein ta.
For meir snø kom da. Masse snø, masse meir enn detta. Masse snø te å vera i november riktig nok.
Du var så førnøyd med deg selv der du gikk muntert på fortauet en vakker solskinnsdag. Det føltes som om hele verden smilte til deg. Ingenting kunne knekke deg nå. Du var på vei til lekebutikken. I lommen lå de 200 kronene du hadde klart å spart opp. Du var så stolt. Hardt og lenge hadde du jobbet for de pengene, og endelig var dagen kommet. Foran deg kunne du se lekebutikken som stadig ble større for hvert skritt du tok. Da du stod der ved inngangen kriblet det i hele kroppen, og du kjente et stort smil bre seg utover ansiktet ditt. Sakte opnet du døren og gikk innover i butikken, du visste akkurat hvor du skulle. Ofte hadde du gått der og beundret alt som stod i hyllene, men en ting hadde skilt seg ut. En helt spesiell ting. En stor ekse full av byggeklosser til 200 kroner. Du kom fram til innerste hylle i butikken der eksen stod. Men skjelvende hender tok du tak og løften den forsiktig ut av hyllen og begynte forsiktig å gå mot kassen. Stolt som en hane gikk du der mellom hyllene som var fyllt til randen av leketøy i alle størrelser og fassonger. Men du brydde deg ikke om de andre lekene, du hadde funnet det du var ute etter. Du betalte til den blide damen i kassen og fikk en pose til å ha esken oppi. Med det største gliset i hele byen sprang du lett og ledig hjemover.
Da du kom hjem, dro du forsiktig esken ut av posen. Med varsomme hender opnet du eksen og tok byggeklossene ut. Hver dag lekte du med byggeklossene. Du lagde høye tårn, som rakk nesten til taket. Tårnene du bygde stod så stødig og fint. De raste ikke sammen om du ikke la en klosse perfekt.
En dag blei tårnet plutselig ustødig, men det hold seg oppe. Du bestemte deg for å bygge litt lavere tårn, så det ikke skulle være fare for at det skulle dette ned. Du ville jo ikkje ødlegge klossene dine. De var det kjæreste du hadde. Da du bygde tårnet lavere stod det stødt igjen, og etter en stund bestemte du deg en dag for å bygge det ekstra høyt. Høyere enn du noen gang hadde bygd det før. Helt opp til taket. Forsiktig begynte du. La en og en kloss oppå hverandre. Tårnet vokste seg høyere for hvr kloss du la på. Stadig mer utsatt for fare. Da du la den siste klossen på tårnet, var det så høyt at du måtte stå på en stol. Fra gulvet til taket gikk det. Du var så stolt over det du hadde fått til, stod og frydet deg nede på gulvet mens du så oppover tårnet med beundring i øynene. I lykkerusen hoppet og danset du. Midt i en pirruett slo du foten borti nedre del av tårnet. Du stanset brått opp. Tårnet sto og sveive noen sekunder, som virket som timer, før det med et brak gikk i bakken. Med seg tok det all glede og håp.
Du står igjen alene. Innvendig føler du deg tom. Glede er noe ukjent. Tårnet gikk i bakken, og tok deg med seg.
Bare litt tidsfordriv ein kveld. Comments?
