Mannfolk er mannfolk, og kvinnfolk er kvinnfolk

Me hadde skrivedag i norsk på onsdag. Eg skreiv kåseri for første gong, nåke så faktisk va litt kjekt ! ^^ Her e resultatet...

Har du noen gang undret deg over forskjellene mellom menn og kvinner? Hvorfor er det da slik at vi kvinnfolk er så ulike fra mannfolkene? For like er vi da virkelig ikke. Selv om vi kan se ganske så like ut fra utsiden, så er det mye avgjørende på innsiden skal jeg si deg. Kvinner og menn er som natt og dag, som himmel og hav, og for ikke å snakke om som rotekopper og perfeksjonister. Vi er rett og slett så ulike at jeg begynner å lure på hvorfor vi i det hele tatt tiltrekkes av hverandre.

Det sies at mannen er en meget forenklet utgave av kvinnen. Deres tankegang går som en rett snor, mens kvinnens er mer som en eneste stor krussedull. Menn ser så enkelt på alt. For meg virker det som om de ikke er i stand til å tenke lengre enn til dørstokken. Bekymringer er et ikke-eksisterende ord i deres tilstedeværelse. Kvinner derimot, gjør ikke annet enn å bekymre seg.

For kvinner er hver dag en stor prøvelse med mange utfordringer, som begynner allerede det sekundet vekkerklokken ringer, sånn ca. klokken 05.30. Da er det et kappløp med tiden for å komme seg ut av dørene for å rekke jobben, som begynner klokken 09.00. Etter er rask tur i dusjen er det allerede gått en time. Panikken brer seg over deg, mens du springer mot sminkesakene, da du ser hvor mye klokken er blitt. Desperat springer du videre til klesskapet, som er i ferd med å flyte over, og du blir nesten på gråten da du ikke finner noe å ha på deg, men trøster deg selv med at du alltids kan ta en snartur innom handlesenteret etter jobben. Mannen din ligger fortsatt i sengen, langt inni drømmeland. Da du omsider har funnet noen brukbare klær å ha på deg, springer du videre mot kjøkkenet for å hive i deg en slankende frokostblanding. Da du litt senere står med hodet langt inn i klesskapet i gangen, og har et stor dilemma med deg selv om hvilken ytterjakke du skal ha på deg, hører du mannen din står opp. Og fem minutt senere står han i gangen sammen med deg, klar til å dra på jobb. Hvordan i all verden får de det til?

Det hender jeg lurer på om det mannlige kjønn egentlig er et utenomjordisk vesen som har innvadert jorden. Kanskje vi kvinner egentlig skulle sett ut som en krysning av leoparder og elefanter. Men da mennene kom til jorden forvandlet de oss om, sånn at vi skulle se ut som dem, så vi ikke skulle få mistanke om at det var noe muffens på gang. Men de tenkte ikke på det, at kvinnene en vakker dag kom til å gjennomskue dem. Det er i grunn rart at ingen har gjennomskuet dem før. Det virker ikke akkurat som om mennene gjør så mye for å skjule sine ikke-jordiske fakter. Men hvem kan klandre dem? Det er da ikke mennenes feil at kvinner er født med en langt mer funksjonærbar hjerne enn dem. Jeg er sikker på et fint bilde på hva som foregår oppe i mannens hjerne, ville sett omtrent slik ut:

''Sex, sex, sex, mat, øl, mat, sex, sex, øl, fotball, mat, sex, sex, sex, sex, fotball, øl, sex, mat, mat, sex, sex, sex, fotball, fotball, sex, øl, sex, mat, øl, sex, sex, sex.''

Som jente vil jeg si jeg mener at kvinnen er det sterke kjønn. Og jeg skjønner ikke hvordan noen kan mene no annet. Riktig nok springer kanskje menn fortere enn oss, hopper høyere, og er et par hakk sterkere enn oss (fysisk naturligvis). Men hva er nå det for en måte å måle det sterkeste kjønn på? Vi kvinner vakler rundt i høye heler i timesvis mens vi drar kredittkortene til våre menn så svetten renner. Jeg skal si deg det, at en shoppingtur på en seks, sju timer er meget god trim for både armer og ben. Og du vil merke stor forskjell, spesielt rundt hoftene og på lårene, viss du gjenntar denne øvelsen et par ganger i uken de neste måndtene fremover. Men nå er ikke å shoppe det eneste vi gjør da. Nei, langt ifra! Vi kvinner lager middag, vi handler mat, vi henter posten, vi luker ugress, vi føder barn, og etter at vi har født dem må vi hente dem i barnehagen også. Vi tørker støv, vi rydder, og hvem er det som må vaske opp rundt doen når mannfolkene har vært så uheldige og bommet? Jo, det er oss kvinner. Attpåtil må vi jobbe, og tilfredsstille våre menn når de ønsker det. Hvor er rettferdigheten?

Menn har det så enkelt de. De sitter bare på kontoret hele dagen og tar viktige telefoner. De eneste gangene de beveger seg ut av sine spesialtlagde masasjekontorstoler, er når de skal i kantinen for å kjøpe seg sjokolade. Eller når de skal gå ut til sine nye sportsbiler, med luksuriøse skinnseter, for å kjøre hjem til dekket bord og middag. Etter at mannen har slukt i seg en bedre middag, som hans kone har brukt mangfoldige timer på å lage, går han i kjøleskapet for å finne seg en kald øl, før han slenger seg ned på sofaen fremfor TV'en, og slår på sportskanalen. Der blir han liggende resten av kvelden, helt til hans kone nærmest må dra ham med seg inn på soverommet. Om mannen ønsker det, blir det søvn med noe attått.

Jeg syns menn undervurderer oss kvinner. De ser på oss som små hjelpesløse vesen som ikke kan klare noe som helst uten deres hjelp. Og når vi spør får vi bare høre et endeløst mas om at de må gjøre alt for oss. Det eneste vi duger til er å gjøre husarbeid, bruke penger og føde unger. De tror ikke en gang vi ikke er i stand til å sette opp en hylle frå Ikea uten hjelp. Men hvorfor i all verden skal vi gjøre det? Er ikke den en mannejobb da? Bil kan vi hvertfall ikke kjøre. Nei, en kvinne bak rattet er selve oppskriften kaos i trafikken, hvis vi skal tro dem rett. For å sitere den norske komikeren Jon Almaas:

''Forskning viser at menn får dobbelt så mange frynsegoder som kvinner. Statistisk sett har menn dobbelt så stor sjanse for å få firmabil, og kvinner har dobbelt så stor sjanse for å krasje den.''

Menn klager for mye på oss kvinner. Pøh, de skulle bare sett på seg selv. Slenger rundt seg med rot og skitne klær og forlanger at vi skal plukke opp etter dem, som om vi skulle være deres slaver. Er dette mennesklig? Jeg bare spør. Menn klager over at de alltid må spandere middag på oss, og kjøpe blomster for å holde humøret vårt oppe. Men er ikke det bare på sin plass da? Med tanke på alt det vi må slite med. For når alt kommer til alt, så har egentlig mannen det mye enklere enn oss kvinner. De slipper å sminke seg hver dag, de slipper å pakke 5 kofferter for en helgetur til Barcelona, de trenger ikke å ha nye klær til enhver anledning, de trenger ikke 1 time i dusjen, de trenger ikke å barbere seg nedenfor halsen, de slipper å pynte seg for å hente posten, og de trenger heller ikke å ha med seg en hel støttegruppe for å gå på do.

Det er sagt om suksess at en suksessrik mann er en mann som tjener mer penger enn kona bruker. Mens en suksessrik kvinne er en kvinne som finner en slik mann.

Jeg tror ikke menn og kvinner noen gang kommer til å bli kloke på hverandre. Vi er rett og slett for ulike. Men tydligvis er det slik vi liker det. Hvis ikke hadde vi vel ikke hatt en verdensbefolkning på 6,3 milliarder mennesker, hadde vi?